Prosa innfører forbud mot KI-generert tekst

I vår nye utgave dekker vi alle temaer i tiden unntatt ett.

Beredskap, kjernekraft, klimapolitikk, krigen i Ukraina, likestilling, lesekrise, norsk matkultur, eget forlag, energikrise, Fotball-VM, psykoanalyse, naturkrise, postkolonialisme, Mount Everest og K2, polfarere og romfarere, universitetets forfall, Jürgen Habermas’ død, innkjøpsordning, influensere, Åge Aleksandersen, Dødsenglene, Danby Choi, uvitenhet, sjangerbegreper, forfatterøkonomi, Bokmagasinet, himmel, Marx, hav, Trump, Putin, Hitlers filosofer og Ibsen som sportsjournalist.

Bokmagasinet klarer ikke å finne balansen mellom den hurtige aviskritikken og den dyptpløyende tidsskriftkritikken.

Å gje ut boka sjølv gjev eigarskap til både prosjektet og fortenesta. Er det verdt det, og blir det bra nok? Vi har snakka med tre forfattarar om saka.

Forlagene må vurdere et forbud mot KI-generert tekst for å sikre tilliten til sakprosaen.

Rana Issa og Rima Iraki skriver palestinske livshistorier – og viser hvor livsviktig det er å gjøre det.

Dei siste memoarane til Patti Smith viser korleis kunstnaren skaper seg sjølv – og dermed også paradokset i memoarsjangeren.

Finnes det en bok etter døden?

Prosa starter en ny artikkelserie som kaster lys over innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa. Holder vurderingene mål?

Man trenger ikke ofre kvinner for å løse menns problemer. Synnøve Vereide Trampe vil bremse likestillingen med sin nye bok.

Kan vi stole på biografier der biografen er den biografertes barn? Stadig flere foretar et dristig sprang ut i offentligheten og utvisker forskjellen mellom subjektiv, historisk-objektiv og eksistensiell sannhet.

Morgenbladet gir vel mye oppmerksomhet til kjendiser og snakkiser, men vurderer dem i alle fall seriøst.

Disse to biografiene minner oss om dobbeltheten som alltid hviler over feministiske prosjekter; de er alltid en påminnelse om kvinnen som den andre.

I årets fire utgaver undersøker Prosa sakprosakritikkens tilstand i sentrale medier.