Korset og stjernen

Lars Fr. H. Svendsen byr på en stødig rundreise i filosofihistorien. Om hovedpersonen lærer vi forsvinnende lite.

Godt og overbevisende om Jesu betydning i dag og i morgen.

Den kristne trua til influensar Thor Haavik har gitt han permanent opphald i stadfestingsfella.

Andreas Viestad gir gode grunner til å gjennopplive norsk matkultur. Men om den skal være grunnlaget for et sunt og inkluderende fellesskap, kreves det mer.

Nils Gilje kaster et edruelig blikk på tankestoffet som bidro til å legitimere den nasjonalsosialistiske politikken.

I en debatt preget av kamprop og pedagogisk alarmisme er Kari Spjeldnæs’ bok om lesing i den digitale tidsalderen et etterlengtet innslag av saklighet.

Etter at eg hadde lese Atomtrusselen måtte eg ut og grave i hagen. Er reaksjonen ei flukt, eller er det starten på eit forsvar for det som står på spel?

Andreas Selliaas sjokkerer nok ikkje så mange med boka Det farlige spillet, men det er ei gravalvorleg og overraskande morosam bok om kvifor journalistikken hans trengst framover.

Biografien om Gunnar Knudsen er spennende, grundig og sjangertro, men kunne fortalt mer om ideene som formet mannen og handlingene.

Til tross for russiske myndigheters isolering har Seierstad funnet en vei inn i pariastaten. Resultatet er en stor journalistisk bragd og en dyster pageturner om den menneskelige kostnaden av Putins krigsmaskin.

Hjernen er ikke alene. Psyken finnes også. Den angår ikke forfatteren.

Grundig, men ikkje sprudlande. Biografien om Odvar Nordli speglar mannen.

Hvis jeg var forlagsredaktør i Cappelen Damm og så at førsteopplaget av denne svært gode og matnyttige boka forsvant fort, ville jeg allerede nå planlegge en ny og enda bedre utgave.

Det står dårlig til med norsk offentlig sektor om vi skal tro André Mundal. Stemmer det?

Cappelen Damms lærebok i norsk for åttende klasse gjør en svært god jobb med å stimulere de unges leselyst, men hva med kjærligheten til ekte litteratur?