Etter fire år i Kulturrådets vurderingsutval for sakprosa reflekterer Arnhild Skre rundt innkjøpsordninga og den debatten avslagslister igjen har utløyst.

Mens mange tenåringsgutter starter sakprosalesinga med sportsbiografier som Jeg er Zlatan, fristes flertallet av jenter i større grad av «femoarer» som Forbilde av suksessbloggeren Sophie Elise. Hva er det med disse bøkene som engasjerer så sterkt?

«Hva leser du?»
Hunden har stilt meg noe det går an å oppfatte som et åpent, ufarlig spørsmål, men jeg vet bedre. Hunden er den strenge barnevakten som passer på og overvåker at leksene blir gjort.

Språkleg mangfald og variasjon blant elevane i den norske skulen er ein potensiell pedagogisk ressurs som ikkje vert sett og utnytta i den nye lærplanen i norsk.

Domstolens problemer med å presentere en sammenhengende fortelling i Orderudsaken indikerer at flere av rettens konklusjoner om sakens fakta ikke stemmer.

Hvilke temaer regnes som historiske? Hvordan spiller følelser og analytisk forståelse sammen når historie skrives?

Få stader blir vår tids traume så påtrengjande konkret som hos desperate menneske på flukt. Frilansarane Anders Hammer og Kristina Quintano oppsøkjer det dei fleste av oss stengjer ute.

Hva skjer egentlig i komiteene som velger og vraker for innkjøpsordningen, kårer de beste og deler ut priser?

Det finst (minst) to måtar sakprosaspråk kan vere godt på. Det kan gjere seg usynleg og gå opp i ein høgre einskap med innhaldet, eller det kan dra merksemda til seg.

Språkvaskernes redigeringsarbeid kan løfte kvaliteten i et manuskript vesentlig. Men pengene og æren ser de lite av.

Pris og ære har tradisjonelt vore vanskelegare tilgjengeleg for kvinner enn for menn. Det viser både Cecilie Arentz-Hansens bidrag til norsk medisinsk historie og Marta Breens påpeiking av at kvinner og menn blir målte mot ulike standardar.

Uklare sjangerkategorier som gjør det mulig å ri flere hester samtidig, representerer et problem for sakprosaen.

Vi mennesker har en tendens til å starte prosesser vi ikke forstår utgangen av. Det blir tydelig i fem av fjorårets grønne sakprosautgivelser.

Til tross for våre skavanker, fortsetter mennesket å fascinere. Kropp, gener og evolusjon står sterkt i et knippe oversatte sakprosabøker fra 2018.

Det ligger begrensninger i Marte Michelets bruk av Holocaust som eneste perspektiv på andre verdenskrig. Likevel har hun bidratt til å endre bildet av norsk krigshistorie.

Måten vi snakker om klimaet på, kan påvirke hvordan klimaet blir, mener Cicero-forsker Bård Lahn og filosof Arne Johan Vetlesen.