Det finnes ett avgjørende og uomgjengelig spørsmål en leser før eller seinere må stille seg når hun leser de tekstene vi samler under den løse sekkebetegnelsen sakprosa. Hva er det egentlig som fanger oppmerksomheten vår i denne måten å skrive på? Og til hvilket område henfører vi denne fascinasjonen; til sakens – dvs. kunnskapens eller virkelighetens – område eller til prosaens – dvs. skrivemåtens eller litteraturens – område? Eller kan det være slik at fascinasjonen for det ene ikke lar seg løsrive fra fascinasjonen for det andre?

Det gis ut altfor mange mangelfullt oversatte sakprosabøker. Svikter kvalitetskontrollen i flere ledd? Bør kritikere begynne å bedømme oversettelsene i seg selv?

”Kulturradikalisme” er en ullen betegnelse som ikke klarer å fange opp politiske vesensforskjeller. To bøker nærmer seg fenomenet fra hver sin kant.

En cupcake består av mel, smør og sukker. Men symboliserer de pastellfargede godbitene også feminismens død?

Den intense og kompakte metoden er trolig den minst brukte og sjeldnest omtalte skrivemåten. Her omtales et fagbokprosjekt som har mange av særtrekkene ved denne måten å organisere skrivingen på. Høy effektivitet og uvanlig stor arbeidsglede ble hovedutbyttet for meg. (1)

Jeg har møtt noen av dem som ikke helt kan eller vil akseptere de rammene som er trukket rundt det norske politiske fellesskapet, det såkalt ekstreme islamkritiske høyre. På hvilken måte er de ekstreme og hvordan skal vi forholde oss til dem?

Den gamle læreboken med bokbind på som moren din husker fra hun gikk på skolen, finnes knapt i norsk skole lenger. Internett, PC-tilgang og digitale læremidler tar stadig mer læreplass, og moderne bøker skal hele tiden utvikles i samspill med disse. Er den høyt aktede lærebokforfatteren kun et minne fra fordums tid? Hva har Kunnskapsløftet fra 2006 betydd for utviklingen av læremidler i Norge?

Et såpass trivielt tema som hvordan et pensum på et studieemne skal etableres, viser seg å berøre mange spørsmål som både er politisk og økonomisk viktige. Forskjellige hensyn skal avveies ved etableringen av pensum, både når det gjelder studentenes læring, representasjon av faglige perspektiver og pedagogisk kvalitet. Imidlertid er vi neppe tilstrekkelig bevisste på at hvordan vi setter opp et pensum, faktisk kan ha vidtrekkende konsekvenser for hvordan akademisk litteratur kommer til å bli produsert i fremtiden.

Kvinnerevolusjon og finansskandaler har endret moderne styrearbeid. Ansvar, ledelse og formelle krav krydres med en spennende blanding av følelser, engasjement, sterke personligheter, maktkamp og drama. Gjenspeiles dette i dagens styrelitteratur? Bli med Prosa inn i norske styrerom.

Litteraturens trollkvinneskikkelse har samisk tilhørighet, er underjordisk og overjordisk, eksotisk sensuell og både skremmende og tiltrekkende. I Liv Helene Willumsens historiske materiale er bare ca. fem prosent av kvinnene som ble henrettet som hekser på 1600-tallet, samer.

Da Mette Karlsvik dro til Island for å undersøke tilstanden etter den økonomiske kollapsen, forventet hun å få en slags oversikt. Det hun fant, var noe helt annet.

– Jeg og Karl Ove bodde i samme hus den gangen. En kondemnert gård i Solheimsviken i Bergen. Forfatter Espen Stueland sitter på taket av Grand Hotel i Oslo og snakker om begynnelsen på boken «Gjennom kjøttet.» Den nære bergenskompisen i etasjen over ham er siden blitt mer kjent som forfatteren av «Min kamp.» Stuelands rolle i «Min kamp 5» skal vi komme tilbake til. Her skal det handle om en radikalt annerledes utgivelse som på sitt atskillig mer stillfarne vis må kunne kalles like oppsiktsvekkende. Espen Stuelands 780 sider tykke «Gjennom kjøttet. Disseksjonens og kroppens kulturhistorie» hadde fortjent mer omtale enn den fikk da den kom ut i 2009.

På tre år skal Norsk nettleksikon reise seg til en klippe i informasjonshavet. De har valgt en usikker, kostbar og unødvendig vei.

”Don’t be evil”: Er mottoet til verdas største internettselskap eit kategorisk imperativ? Eller må du snakke slik når du veit alt om alle? Google følgjer tastetrykka våre, der dei i stadig større omfang søker seg til verdas største trafikkmaskinar. Når vi set likskapsteikn mellom det vi finn der, og kva som eksisterer, kva hender då med alt det andre? Det er ikkje sikkert at den digitale revolusjonen vil verdiane våre vel, om vi ikkje vågar å styre den. Det er heller ikkje sikkert at dei norske bok- og medieaktørane berre tenker på eiga lommebok når dei leitar etter sin stad i det digitale universet.