Denne læreboken i samfunnsfag viser at didaktikken har fortrengt kunnskapen i skolen.

Marie Hamsuns forstokkede antisemittisme er det mest oppsiktsvekkende i denne sympatiske og nyanserte biografien om Marie Hamsun.

Forskningslitteratur som sjanger er humørløs, stiv, omstendelig og forutsigbar. Den er ikke engang nødvendigvis sannere enn en meningsytring.

Jan Inge Sørbøs kjærlighetsfylte fortelling om nynorsk litteraturs fødsel og utfoldelse er innsiktsfull, variert – og ganske panegyrisk.

I boka Pillebefinnende viser forfatter og journalist Niels Christian Geelmuyden hvor inhuman og kynisk legemiddelbransjen egentlig er. Det er sjokkerende lesning.

Selvopplevde fortellinger fra en anorektikers indre liv har etter hvert blitt så tallrike at det må kunne kalles en egen sjanger. Den er ikke uproblematisk.

Den politiske viljen til å gjøre noe med tåkeprat og teoripress på sykepleiestudiet er fremdeles fraværende i Kunnskapsdepartementet. Klarspråk er overlatt et annet departement.

Ambisiøs og overveldende rik og variert kritikkhistorie, men som helhet kan den fremstå som et litt hullete lappeteppe.

En kikk på førsteklassepensum for sykepleie gir et gløtt inn i en så jålete og kvasiakademisk fagdisiplin at forfatterne umulig kan skjønne hva de egentlig skriver.

Fem barne- og ungdomsbøker gir til sammen et imponerende fyldig og nyansert bilde av et lite og lutfattig Norges vei til frihet.